[i18n-no] Noen spørsmål relatert til oversettelse av boken Free Culture

[Petter Reinholdtsen]

Vi er som tidligere annonsert i gang med å oversette boken Free
Culture, og i den forbindelse er det noen ord som er vanskeligere enn
andre. Gjeldende status for bokoversettelsen finnes på
<URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig >

Har dere innspill?

conflation

betyr visst begrepsmessig sammenblanding, men finnes det et mer
presist norsk ord?

public domain

juridisk begrep i anglo-amerikansk tradisjon, som jeg har oversatt
så langt til enten allemannseie eller uten vern fra opphavsretten,
alt etter hva som passer best.

property

mye brukt i boka, og ofte brukt dels som 'eiendom', dels som
'eiendomsrett'/'eierrettighet'. Noen som har innspill til hva som
er mest presist?

intellectual property

samlebegrep som er mye brukt på engelsk, mens det norske begrepet
vel er immaterielle rettigheter / immaterielle verdier. Knotete å
oversette da teksten ofte diskutereer 'property'-biten av begrepet
og det ordet jo mangler i min foretrukkede oversettelse.

Seks kapitler er oversatt så langt (ca. 30%), og PDF og EPUB-utgave av
gjeldende status er tilgjengelig fra github i archive/-katalogen, hvis
du vil se hvor langt vi er kommet. :)

[Kjetil Kilhavn]

Post by Petter Reinholdtsen
Vi er som tidligere annonsert i gang med å oversette boken Free
Culture, og i den forbindelse er det noen ord som er vanskeligere enn
andre. Gjeldende status for bokoversettelsen finnes på
<URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig >
Har dere innspill?
conflation
betyr visst begrepsmessig sammenblanding, men finnes det et mer
presist norsk ord?

Konflasjon :-)
Såvidt jeg forstår av wikipedia-artikkelen om conflation så gjelder det
sammenblanding av så mange slag, det kan være begreper, betydninger, uttrykk
(eks. å gå rundt grøten etter vann) - så kanskje «sammenblanding» er det mest
korrekte å oversette det med.

Post by Petter Reinholdtsen
public domain
juridisk begrep i anglo-amerikansk tradisjon, som jeg har oversatt
så langt til enten allemannseie eller uten vern fra opphavsretten,
alt etter hva som passer best.

Her synes jeg allemannseie var et veldig godt ordvalg. «Offentlig eiendom» som
er brukt i den norske (bokmåls)artikkelen i Wikipedia kan misforstås som at
man har overdratt eiendomsretten til staten.

Post by Petter Reinholdtsen
property
mye brukt i boka, og ofte brukt dels som 'eiendom', dels som
'eiendomsrett'/'eierrettighet'. Noen som har innspill til hva som
er mest presist?

I forhold til regnskap er ordet «eiendel» presist og korrekt, og jeg tror det
kan være et greit generelt uttrykk.

Post by Petter Reinholdtsen
intellectual property
samlebegrep som er mye brukt på engelsk, mens det norske begrepet
vel er immaterielle rettigheter / immaterielle verdier. Knotete å
oversette da teksten ofte diskutereer 'property'-biten av begrepet
og det ordet jo mangler i min foretrukkede oversettelse.

Jamfør forrige punkt er da «immaterielle eiendeler» et passende uttrykk som
også løser problemet ditt med konsistens i ordbruken.

Post by Petter Reinholdtsen
Seks kapitler er oversatt så langt (ca. 30%), og PDF og EPUB-utgave av
gjeldende status er tilgjengelig fra github i archive/-katalogen, hvis
du vil se hvor langt vi er kommet. :)

Som vi sier på Ålgård: Du æ goe!

[Petter Reinholdtsen]

Takk, Kjetil, for gode innspill, som vi tar med oss videre i
oversettelsen. :)

Vi som som bidrar har oversatt 43% av tekstblokkene i boka så langt, men
det trengs flere for å kunne holde tempoet oppe nå når ferien er over og
dagene fylles med jobb og unger. Håpet er å ha boka klar i løpet av
høsten, slik at stortinget kan få den tilsendt før ny opphavsrettslov
skal behandles.

Frivillige til å bidra? Det trengs både oversettere, korrekturlesere og
folk med docbook-peiling, så det er mulig å bidra både mye og lite. :)

Prosjektfilene med statusgraf, PDF, EPUB og HTML-utgave finnes på
<URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ >
hvis du vil ta en titt. :)

[Petter Reinholdtsen]

For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere
boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte
prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort
oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste
korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen.
Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og
bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på
github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse
eventuelle feil i Transifex.

Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg
av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke
helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke
aner hva som skal til der.

Jeg sliter litt med å lage en god omslag for boken, da jeg ikke er flink
nok med inkscape til å gjenskape forsidemønsteret, men så snart det er
på plass går boken i trykken. :)

[1] <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ >
[2] <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ >

[Sigmund Hansen]

Post by Petter Reinholdtsen
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere
boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte
prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort
oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste
korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen.
Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og
bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på
github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse
eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg
av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke
helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke
aner hva som skal til der.

Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres
tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til
Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske
publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere
pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.

Du kan ta en titt på
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt

Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg
mistenker at det ikke er fullt så enkelt.

- Sigmund Hansen

Post by Petter Reinholdtsen
Jeg sliter litt med å lage en god omslag for boken, da jeg ikke er flink
nok med inkscape til å gjenskape forsidemønsteret, men så snart det er
på plass går boken i trykken. :)
[1] <URL: https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/ >
[2] <URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ >

[Axel Bojer]

Post by Sigmund Hansen

Post by Petter Reinholdtsen
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere
boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte
prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort
oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste
korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen.
Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og
bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på
github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse
eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg
av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke
helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke
aner hva som skal til der.

Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres
tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til
Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske
publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere
pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.
Du kan ta en titt på
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt
Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg
mistenker at det ikke er fullt så enkelt.
- Sigmund Hansen

Såvidt jeg husker fra arbeidet med å utgi tidsskrift, så skulle vi
levere fire eksemplarer til Nasjonalbiblioteket
(Nasjonalbiblioteket, Finsettveien 2, Langneset,8607 Mo i Rana –
http://www.nb.no). På hjemmesidene [1] oppgir de «opptil 7» som antall.
Bør vel uansett være overkommelig? Se også [2]:
«Dokument laget i utlandet skal bare avleveres dersom det er laget for
en norsk utgiver eller er spesielt tilpasset allmenheten i Norge.»

Mulig de er fornøyde med et elektronisk eksemplar også, iallfall tar de
gjerne imot det i tillegg. De kan kontaktes for detaljer ...

Mvh Axel

1: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres/Boeker
2: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres

[Thomas Gramstad]

Post by Axel Bojer

Post by Sigmund Hansen

Post by Petter Reinholdtsen
For litt over tre år siden startet jeg på et prosjekt for å publisere
boken Free Culture av Lawrence Lessig på norsk. Jeg omtalte
prosjektet[1] her i 2012, og tenkte det var greit å gi en kort
oppdaterting. Oversettelsen er nesten komplett, og siste
korrekturlesing pågår. Vi tar gjerne imot hjelp med korrekturlesingen.
Oversettelsen vedlikeholdes via Transifex[2], og PDF for engelsk og
bokmål som ser ut slik boken skal trykkes finnes i archive/-katalogen på
github[1]. En god måte å korrekturlese kan være å lese PDF-en og fikse
eventuelle feil i Transifex.
Planener å gjøre boken tilgjengelig for kjøp via lulu.com (som tar seg
av trykkingen) og via bokhandler som Amazon og Barnes & Noble. Vet ikke
helt om de også vil bli tilgjengelig fra norske bokhandlere, da jeg ikke
aner hva som skal til der.

Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig. Verk som gjøres
tilgjengelige for allmennheten er lovpålagt å avleveres til
Nasjonalbiblioteket. Dette er en av de tingene som norske
publiseringshus typisk tar seg av for deg, men de har ofte mye dyrere
pakker og krav om ganske mange kopier for selv de minste opplagene.
Du kan ta en titt på
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32?q=avleveringsplikt
Kanskje man slipper unna om man bare publiserer boka i utlandet, men jeg
mistenker at det ikke er fullt så enkelt.

Hvorfor skal man prøve "å slippe unna" noe som er så viktig,
positivt og tilgjengelighets- og bevaringsfremmende som
pliktavleveringsordningen?

Post by Axel Bojer
Såvidt jeg husker fra arbeidet med å utgi tidsskrift, så skulle vi
levere fire eksemplarer til Nasjonalbiblioteket
(Nasjonalbiblioteket, Finsettveien 2, Langneset,8607 Mo i Rana –
http://www.nb.no). På hjemmesidene [1] oppgir de «opptil 7» som antall.
«Dokument laget i utlandet skal bare avleveres dersom det er laget for
en norsk utgiver eller er spesielt tilpasset allmenheten i Norge.»
Mulig de er fornøyde med et elektronisk eksemplar også, iallfall tar de
gjerne imot det i tillegg. De kan kontaktes for detaljer ...

Ja, papirbøker er 7 eksemplarer, og elektroniske publikasjoner
kan sendes til ***@nb.no. Print-on-demand er jo litt
begge deler, så da kan man bare sende en epost og spørre.

Thomas

Post by Axel Bojer
Mvh Axel
1: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres/Boeker
2: http://www.nb.no/Om-NB/Pliktavlevering/Hva-skal-pliktavleveres

[Petter Reinholdtsen]

[Sigmund Hansen]

Post by Sigmund Hansen
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig.

Jeg tror den er avleveringspliktig, i hvert fall den norskspråklige
boken.

Du skriver om det som om det skulle være et problem, mens jeg ser det
mer som en fordel at boka kommer inn i bokdatabasen der. Håper dog jeg
får noen til å sponse kostnaden med de eksemplarere, som antagelig
kommer på nesten 1000,-, og planlegger deretter stikke innom
nasjonalbiblioteket med en liten bunke når boka er klar.

[Sigmund Hansen]

Post by Petter Reinholdtsen
[Sigmund Hansen]

Post by Sigmund Hansen
Jeg lurer på om dette er avleveringspliktig.

Jeg tror den er avleveringspliktig, i hvert fall den norskspråklige
boken.
Du skriver om det som om det skulle være et problem, mens jeg ser det
mer som en fordel at boka kommer inn i bokdatabasen der. Håper dog jeg
får noen til å sponse kostnaden med de eksemplarere, som antagelig
kommer på nesten 1000,-, og planlegger deretter stikke innom
nasjonalbiblioteket med en liten bunke når boka er klar.

Jeg nevnte det mer fordi jeg mener at en utenlandsk publikasjonstjeneste
kan være problematisk i og med at de ikke har tatt spesielle hensyn til
norsk lov, og at du da må ta ansvar for dette selv. Jeg antar at valget
falt på lulu og ikke en norsk distributør av økonomiske årsaker, og da
kan det hende at du ser på avleveringsplikten som et problem, siden det
er en utgiftspost på noe som sannsynligvis er noe du ikke hadde tenkt å
bruke penger på å tilby andre. Å få dekt eksemplarene kan jo gjøres ved
kronerulling eller ved å sette et lite tillegg i prisen på boka for å
dekke utgiftene, og så kan du gi et eventuelt overskudd til en veldedig
organisasjon (da må det også tas hensyn til om denne inntjeningen
stiller noen krav mtp. loven).

- Sigmund

[Petter Reinholdtsen]

[Sigmund Hansen]

Post by Sigmund Hansen
Jeg nevnte det mer fordi jeg mener at en utenlandsk
publikasjonstjeneste kan være problematisk i og med at de ikke har
tatt spesielle hensyn til norsk lov, og at du da må ta ansvar for
dette selv.

Takk for tipset.

Post by Sigmund Hansen
Jeg antar at valget falt på lulu og ikke en norsk distributør av
økonomiske årsaker,

Jeg fant ingen aktuell norsk distributør som tilbyr en tjeneste som
ligner lulu, som er det jeg har bruk for. Fant CreateSpace og endel
andre utenlandske. Jeg tittet, da det ville vært mer praktisk, men det
jeg fant lot meg ikke fikse mesteparten selv, men ville f.eks. ha betalt
for å gi boka et ISBN-nummer selv om jeg allerede har en. Hvilke norske
alternativer kjenner du til? Kanskje jeg har oversett noen?

Post by Sigmund Hansen
og da kan det hende at du ser på avleveringsplikten som et problem,
siden det er en utgiftspost på noe som sannsynligvis er noe du ikke
hadde tenkt å bruke penger på å tilby andre. Å få dekt eksemplarene
kan jo gjøres ved kronerulling eller ved å sette et lite tillegg i
prisen på boka for å dekke utgiftene, og så kan du gi et eventuelt
overskudd til en veldedig organisasjon (da må det også tas hensyn til
om denne inntjeningen stiller noen krav mtp. loven).

Økning av prisen er en utfordring, på grunn av ikke-kommersiell-biten av
Creative Commons-lisensen, så jeg venter på tilbakemelding fra
forfatteren for å finne ut hva som er rammene der.

[Gisle Hannemyr]

Post by Petter Reinholdtsen
Økning av prisen er en utfordring, på grunn av ikke-kommersiell-biten av
Creative Commons-lisensen, så jeg venter på tilbakemelding fra
forfatteren for å finne ut hva som er rammene der.

CC NC *er* en vanskelig lisens å forholde seg til og det er alltid lurt
å spørre forfatteren. Men Lessig er en travel mann og det kan hende det
tar tid før han svarer:

I mellomtiden kan du kikke på veiledningen angående NC på CC Norges
nettsider:
http://creativecommons.no/node/11

[Petter Reinholdtsen]

[Gisle Hannemyr]

Post by Gisle Hannemyr
CC NC *er* en vanskelig lisens å forholde seg til og det er alltid
lurt å spørre forfatteren. Men Lessig er en travel mann og det kan
I mellomtiden kan du kikke på veiledningen angående NC på CC Norges
http://creativecommons.no/node/11

Takk for tipset. Jeg har diskutert det med forfatteren da jeg gikk
igang for tre år siden, og han sa da at han skulle svare raskt når jeg
hadde mer konkret opplegg klart, så jeg regner med at det går i orden om
ikke lenge.

Reserveløsningen er å droppe distribusjon via bokhandlere og halvere
prisen, hvilket er trist (Jeg vil gjerne at boka også skal være
tilgjengelig for de som søker på Amazon og Barnes & Noble) men ingen
katastrofe.

[Petter Reinholdtsen]

Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet
kanskje noen her kunne hjelpe til med.

(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller
ikke i noten som inneholder:

The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people
with physical disabilities by changing the architecture of certain
public places, thereby making access to those places easier

Foreløpig ser teksten slik ut:

*The Americans with Disabilities Act* øker friheten til folk med
fysiske handikap ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige
steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere

(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i

"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the
Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by
some to have, under the Common Law/"

Foreløpig ser det slik ut:

"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,'
/de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av
noen å ha, i henhold til sedvanerett/"

(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i

When the Internet was first born, its initial architecture effectively
tilted in the "no rights reserved" direction.

Foreløpig ser det slik ut:

Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
"ingen rettigheter reservert."

(4) Hva betyr 'shrill hype' i

Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around
"intellectual property."

Foreløpig ser det slik ut:

Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt
"intellektuell eiendom."

Det er i tillegg 5 noter på
<URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg ikke
har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en utfordring ligger de
å venter der. Hele brødteksten er oversatt (med unntak av de fire
utfordringene nevnt over), mens noen få av notene fortsatt er
vanskelige.

[Kjetil Kilhavn]

* 0.0 MIME_QP_LONG_LINE RAW: Quoted-printable line longer than 76 chars

Forslag:
*The Americans with Disabilities Act* (tilsvarer norske bestemmelser om
universell utforming) øker friheten til folk med [...]

Ved å være såpass vag passer det både for lovverket som gjelder bygninger etc,
og forskriften som gjelder nettsider.


tilted = vippet eller behold den oversettelsen du har
PS: skriv tilt i søkefeltet til Google, så får du demonstrert hva det betyr.


shrill kan vel oversettes med hylende eller skrikende og liknende ord, så
shrill hype kan kanskje oversettes med "høylytte opphausingen" (og da kanskje
«av» istedenfor «rundt»).


«supreme Law of the Land» (https://en.wikipedia.org/wiki/Supremacy_Clause)
tror jeg ikke vi har noe tilsvarende begrep for, men kanskje noen med juridisk
ekspertise vet bedre. Slik jeg forstår wikipedia-artikkelen er det en
bestemmelse for å avgjøre hvilke lover som gjelder når lokale (f.eks.
delstatslover) er i konflikt med bestemmelser i f.eks. grunnloven. Det mest
relevante her i landet måtte vel kanskje være at lovbestemt vern (f.eks. mot
inngrep i nasjonalparker) overstyrer lokale bestemmelser.

Post by Petter Reinholdtsen
Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet
kanskje noen her kunne hjelpe til med.
(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller
The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people
with physical disabilities by changing the architecture of certain
public places, thereby making access to those places easier
*The Americans with Disabilities Act* øker friheten til folk med
fysiske handikap ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige
steder, og gjør dermed tilgang til disse stedene enklere
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the
Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by
some to have, under the Common Law/"
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,'
/de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av
noen å ha, i henhold til sedvanerett/"
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively
tilted in the "no rights reserved" direction.
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
"ingen rettigheter reservert."
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around
"intellectual property."
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt
"intellektuell eiendom."
Det er i tillegg 5 noter på
<URL: https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg ikke
har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en utfordring ligger de
å venter der. Hele brødteksten er oversatt (med unntak av de fire
utfordringene nevnt over), mens noen få av notene fortsatt er
vanskelige.

[Petter Reinholdtsen]

[Kjetil Kilhavn]

Post by Kjetil Kilhavn
*The Americans with Disabilities Act* (tilsvarer norske bestemmelser om
universell utforming) øker friheten til folk med [...]
Ved å være såpass vag passer det både for lovverket som gjelder
bygninger etc, og forskriften som gjelder nettsider.

Takk for forslaget. Jeg la det inn i boka.

Post by Kjetil Kilhavn
tilted = vippet eller behold den oversettelsen du har
PS: skriv tilt i søkefeltet til Google, så får du demonstrert hva det betyr.

Takk. Jeg vet hva det betyr, men syntes det var vanskelig å finne en
presis norsk oversettelse. Jeg endte opp med

Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur effektivt sett en helling
mot "ingen rettigheter reservert."

Post by Kjetil Kilhavn
shrill kan vel oversettes med hylende eller skrikende og liknende ord, så
shrill hype kan kanskje oversettes med "høylytte opphausingen" (og da kanskje
«av» istedenfor «rundt»).

Nettopp, da forstår jeg begrepet. Da gjenstår det bare å finne gode
ordvalg på norsk.

Post by Kjetil Kilhavn
«supreme Law of the Land»
(https://en.wikipedia.org/wiki/Supremacy_Clause) tror jeg ikke vi har
noe tilsvarende begrep for, men kanskje noen med juridisk ekspertise
vet bedre. Slik jeg forstår wikipedia-artikkelen er det en bestemmelse
for å avgjøre hvilke lover som gjelder når lokale (f.eks.
delstatslover) er i konflikt med bestemmelser i f.eks. grunnloven. Det
mest relevante her i landet måtte vel kanskje være at lovbestemt vern
(f.eks. mot inngrep i nasjonalparker) overstyrer lokale bestemmelser.

Hm, knotete. Kanskje vi ikke har tilsvarende juridisk tradisjon og
begrep?

Er det forresten greit at jeg nevner deg som bidragsyter i boken?

[Gisle Hannemyr]

Post by Petter Reinholdtsen
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the
Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by
some to have, under the Common Law/"
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the Land*,'
/de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som de var antatt av
noen å ha, i henhold til sedvanerett/"

Dette tror jeg ikke er rett.

"Common Law" på USAsk betyr ikke sedvanrett, men "rettspraksis" eller
"prejudikat". Hovedregelen i USA er at tidligere dommer (prejudikat)
skal legges til grunn som primær rettkilde når nye dommer skal avsies.
Dette er ulikt "civil law" (som vi har i Norge), der tidligere dommer
bare er en av mulige rettskilder, og der lovens *forarbeider* som regel
er minst like sentrale.

Når det gjelder uttrykket "the supreme Law of the Land" så er det en
referanse til USAs Grunnlov (Konstitusjon). Ved å bruke dette synonymet
ønsker Crosskey å minne leseren om at at Grunnloven i USA alltid har
forrang foran "civil law. Uttrykket er forøvrig et sitat fra

Post by Petter Reinholdtsen
This Constitution, and the laws of the United States which shall be

made in pursuance thereof; and all treaties made, or which shall be
made, under the authority of the United States, shall be *the supreme
law of the land*; and the judges in every state shall be bound thereby,
anything in the Constitution or laws of any State to the contrary
notwithstanding.

Fotnoten med Crosskey-sitatet sier rett og slett at ved å ta inn en
bestemmelse om *tidsbegrenset* opphavsrett i *Grunnloven* ("To promote
the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times
to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective
Writings and Discoveries" - også kjent som "the Progress Clause")
*opphevet* Kongressen konseptet om "evigvarende" forfatterrettigheter
som hadde etablert seg gjennom diverse rettspraksis i USA og England før
1787.

Denne fotnoten forutsetter at leseren er godt kjent med USAsk kultur og
juss. En direkte oversettelse vil neppe bli forstått av alle. Jeg
foreslår at du supplerer oversettelsen med en forklaring (o.a. =
"oversetterens anmerkning").

Mitt forslag til oversettelse:

"opphever, implisitt ved å være plassert i `*landets fremste lov*,' /de
evige rettigheter som forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge
av rettspraksis/" [I USA bygger rettskjennelser som hovedregel på
tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er når forholdet det er tvist om
reguleres av Grunnloven ("landets fremste lov"). Dersom Grunnloven og
et prejudikat eller en lokal lov er i konflikt med hverandre, går
Grunnloven alltid foran. o.a.]

Post by Petter Reinholdtsen
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively
tilted in the "no rights reserved" direction.
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
"ingen rettigheter reservert."

Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis la til
rette for at opphavsrettigheter var fraværende.

Jeg mener dette må skrives om hvor bli godt språk på norsk. Ordspillet
"no rights reserved" tror jeg ikke funker oversatt til norsk.

Post by Petter Reinholdtsen
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around
"intellectual property."
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt
"intellektuell eiendom."

Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi den høylydte hypen som
omgir "intellektuell eiendom."

Boka er forøvrig et usynlig subjekt her, så de som anbefales å lese boka
er objekt - derfor: "dem".

"hype" er en forkortelse for det retoriske begrepet "hyperbol"
("overdrivelse for retorisk effekt, overdrevent oppreklamert" - lånord
fra gresk). Jeg mener "hype" kan brukes på norsk i 2015. Særlig VG
bruker gjerne ordet "hype" når de omtaler fenomener som de mener er
overdrevent oppreklamerte).

Alternativ (dersom du mener "hype" ikke er norsk):

Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi de høylydte overdrivelsene
som omgir "intellektuell eiendom."

[Petter Reinholdtsen]

[Gisle Hannemyr]

Post by Gisle Hannemyr
Dette tror jeg ikke er rett.

Takk. Oversettelsen av "Common Law" har vært vanskelig, og jeg er enig
i at rettspraksis er bedre en sedvanerett. Jeg skal få oppdatert de 15
stedene i boka ordet er nevnt.

Post by Gisle Hannemyr
"opphever, implisitt ved å være plassert i `*landets fremste lov*,'
/de evige rettigheter som forfattere hadde, eller var antatt å ha, som
følge av rettspraksis/" [I USA bygger rettskjennelser som hovedregel
på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er når forholdet det er
tvist om reguleres av Grunnloven ("landets fremste lov"). Dersom
Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov er i konflikt med
hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.]

Takk. Jeg gikk for denne, og legger navnet ditt inn i listen over
bidragsytere til boken, med mindre du protesterer. :)

Post by Gisle Hannemyr
Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis la til
rette for at opphavsrettigheter var fraværende.
Jeg mener dette må skrives om hvor bli godt språk på norsk. Ordspillet
"no rights reserved" tror jeg ikke funker oversatt til norsk.

Godt tips, og jeg skrev om setningen basert på din skisse, slik at
avsnittet nå lyder:

Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke
la opp til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres
billig og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt
kontrolleres. Dermed var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive
regimet for opphavsrett under den originale utformingen av Internett
«ingen rettigheter reservert.» Innhold ble «tatt» uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.

Post by Gisle Hannemyr
Anbefales lest av dem som forsøker å se forbi de høylydte overdrivelsene
som omgir "intellektuell eiendom."

Jeg synes i hvert fall at "hype" ikke er god norsk, så jeg gikk for
denne versjonen.

[Kolbjørn Stuestøl]

LibrOffice 4.3.x, 4.4.x og 5.0.1 skal i følgje nettsidene vere 100 %
omsette til nynorsk.

Men --- dette er diverre ikkje heile sanninga. Det er framleis ein del
feil i omsetjingane. Omsetjingsfeil, skrivefeil, uklare formuleringar,
inkonsekvent språkbruk og sikkert ein heil del andre ting. Med nesten
550 000 ord omsette over fleire år, har det lett for å bli litt rusk.
Dessutan har eg funne ord og setningar som ikkje er omsette sjølv om dei
er omsette i po-filene (språkfilene). Dette har noko med oppdateringar å
gjere trur eg.

Så, når du finn feil, ville det vere fint om du melde frå på denne
lista. Dette gjeld sjølvsagt både bokmål og nynorsk. (Difor eg sender
dette til fellesforumet). For nynorsk kan du også sende direkte til meg
om du tykkjer det er greiast. Forklar såpass mykje omkring feilen at det
er råd å finne han i igjen språkfilene.

Du finn nedlastingane på https://no.libreoffice.org/ eller
https://www.libreoffice.org/download/libreoffice-fresh/
(Den siste oppdateringa kallar dei "fresh").

Det er eit stort behov for fleire omsetjarar, så har du lyst er det
berre å melde frå på denne lista. 76 % av LibreOffice er omsett til bokmål.

Helsing
Kolbjørn Stuestøl

[Thomas Gramstad]

Post by Petter Reinholdtsen
Jeg har fire nøtter i oversettelsen av Free Culture, som jeg håpet
kanskje noen her kunne hjelpe til med.
(1) Bør teksten "The Americans with Disabilities Act" oversettes eller
The Americans with Disabilities Act increases the liberty of people
with physical disabilities by changing the architecture of certain
public places, thereby making access to those places easier
*The Americans with Disabilities Act*

Behold original med kursiv.

Post by Petter Reinholdtsen
øker friheten til folk med fysiske handikap

Bytt ut "handikap" med "funksjonshemninger".

Post by Petter Reinholdtsen
ved å endre arkitekturen til bestemte offentlige steder, og
gjør dermed tilgang til disse stedene enklere

Jeg tror det er bedre å bytte ut "arkitekturen" med "utformingen"
og endre teksten litt. Slik at det peker litt mot universell
utforming osv.

Post by Petter Reinholdtsen
(2) Hvordan bør 'the supreme Law of the Land' oversettes i
"extinguish[ing], by plain implication of `the supreme Law of the
Land,' /the perpetual rights which authors had, or were supposed by
some to have, under the Common Law/"
"utraderer, ved enkel implikasjon av `*the supreme Law of the
Land*,' /de evige rettigheter som forfattere hadde, eller som
de var antatt av noen å ha, i henhold til sedvanerett/"

opphever, ved direkte overstyring fra grunnleggende lovgivning,
de evigvarende rettigheter som forfattere hadde, eller ble antatt
å ha, i henhold til sedvanerett

Post by Petter Reinholdtsen
(3) Hva bør 'tiltet' oversettes til i
When the Internet was first born, its initial architecture effectively
tilted in the "no rights reserved" direction.
Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
"ingen rettigheter reservert."

Helling/helning er riktig.
Jeg ville skrevet helning, ikke helling. Men jeg ser på www.ordbok.no
at begge former er tillatt.

Post by Petter Reinholdtsen
(4) Hva betyr 'shrill hype' i
Recommended reading to those trying to unravel the shrill hype around
"intellectual property."
Anbefales lest av de som forsøker å avdekke *shrill hype* rundt
"intellektuell eiendom."

larmende hype (må hype oversettes? i såfall opphausing)

larmende opphausing

Thomas

Post by Petter Reinholdtsen
https://www.transifex.com/pere/free-culture-lessig/ > som jeg
ikke har klart å oversette ennå, så hvis noen vil ha en
utfordring ligger de å venter der. Hele brødteksten er oversatt
(med unntak av de fire utfordringene nevnt over), mens noen få
av notene fortsatt er vanskelige.
--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen